Gårsdagen finesser har pent satt seg som griller i hodet på meg, det hele kan også formuleres som ren og kjær fylleangst. Hva tenkte jeg på da jeg slengte ut en hundre lapp her og en tohundrelapp der på en av våre ørten taxiturer? Jeg blakket meg, de vinglassene jeg kjøpte skvulpet ut på veien ned trappen og jeg ente i teorien opp med å kjøpe to slurker hvitvin til sektsi stramme kroner. En random jente fikk meg også til å begynne å hylgråte, men det kom en morsom ting ut av det hele, jeg fant ut hvordan man kan skaffe seg plenty av oppmerksomhet blant folk - gråting er definitivt en hit.
Grunnet mitt hatoppgjør med farlige karbohydrater ente grillmaten min opp med å bli en ensom kalkunpølse i papir. Ja jeg spiste papiret og, null karbohrydrat. Mine lomper til 6.90 (first price er tingen) ble pent slengt bort til de som hadde vært så dumme å glemme det. Når jeg sitter å tenker på det hele nå kunne jeg like greit tatt den lompen, jeg presset tross alt i meg en bolle med chips og en happy meal på byen. Grusomt hva fylla gjør med matvanene dine.
Så over til noe helt annet, jeg har gått inn i en depresiv sorgperiode. Lyn er ved å bli begjært konkurs, jeg vet ikke hva jeg lenger skal leve for. Ikke bare det, men anonyme Odd Grenland var helt nødt til å ødelegge en sjelden glede i hverdagen i kveld. Vi ledet. Vi kunne vunnet. Ikke vet jeg hva Odd skulle med det poenget heller. Vent å se, de kommer hverken til å rykke ned eller vinne serien, og det kommer heller ikke til å stå på det poenget de fikk i kveld. Så ren og kjær egosime fra et lag som hopper opp og ned fra adeccoligaen lyste opp over Ullevål i dag. Takk skal dere ha.
Og takk for meg..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar