Kan man klage?

Gårsdagen finesser har pent satt seg som griller i hodet på meg, det hele kan også formuleres som ren og kjær fylleangst. Hva tenkte jeg på da jeg slengte ut en hundre lapp her og en tohundrelapp der på en av våre ørten taxiturer? Jeg blakket meg, de vinglassene jeg kjøpte skvulpet ut på veien ned trappen og jeg ente i teorien opp med å kjøpe to slurker hvitvin til sektsi stramme kroner. En random jente fikk meg også til å begynne å hylgråte, men det kom en morsom ting ut av det hele, jeg fant ut hvordan man kan skaffe seg plenty av oppmerksomhet blant folk - gråting er definitivt en hit.

Grunnet mitt hatoppgjør med farlige karbohydrater ente grillmaten min opp med å bli en ensom kalkunpølse i papir. Ja jeg spiste papiret og, null karbohrydrat. Mine lomper til 6.90 (first price er tingen) ble pent slengt bort til de som hadde vært så dumme å glemme det. Når jeg sitter å tenker på det hele nå kunne jeg like greit tatt den lompen, jeg presset tross alt i meg en bolle med chips og en happy meal på byen. Grusomt hva fylla gjør med matvanene dine.

Så over til noe helt annet, jeg har gått inn i en depresiv sorgperiode. Lyn er ved å bli begjært konkurs, jeg vet ikke hva jeg lenger skal leve for. Ikke bare det, men anonyme Odd Grenland var helt nødt til å ødelegge en sjelden glede i hverdagen i kveld. Vi ledet. Vi kunne vunnet. Ikke vet jeg hva Odd skulle med det poenget heller. Vent å se, de kommer hverken til å rykke ned eller vinne serien, og det kommer heller ikke til å stå på det poenget de fikk i kveld. Så ren og kjær egosime fra et lag som hopper opp og ned fra adeccoligaen lyste opp over Ullevål i dag. Takk skal dere ha.

Og takk for meg..

!!!!!!!!!!

Vi lengter etter det, jeg vil gå så langt som å si at noen av oss lever for det. Hvordan jeg skal definere meg her er en annen sak, for vi har alle så forskjellige meninger om hva et lykkelig liv skal inneholde. Stasjonsvogn, to barn, rekkehus med en snill og god mann eller er det kanskje singel i en stor og flott leilighet på Frogner med drømmejobben i boks. Er du romantisk og tradisjonsrik eller er du karrierekvinnen med mål om å tenke annerledes, en avviker fra det vel kjente A4-livet? Eller er du rett og slett begge deler? Krever du i pose og sekk eller har du kun krysset av for noen bestemte kategorier og bestemt deg for å ta til takke med det? Det er så mange spørsmål, men alt for få svar. Jeg vet ikke hvem jeg er selv en gang, men jeg dør etter å finne det ut. Jeg vet ikke om jeg er interessert i å prøve meg frem i alle de uendlige kategoriene, jeg vet heller ikke om livet vil gi meg sjansen. Hva om jeg ender opp et sted der ute om mange, mange år, ulykkelig? Jeg vil være lykkelig, jeg vil føle at livet har vært en gave og ikke en byrde. Jeg vil elske jobben min, elske mannen min, elske barna mine. Jeg vil elske hele livstilværelsen. Men hvordan kommer jeg dit? Jeg har jo ingen svar.

Jeg begynner å studere til neste år, jeg har valgt å ta en sjanse. Det eneste jeg har kunnet jobbe ut i fra er at jeg har masse jeg vil, og jeg har masse jeg ikke vil. Om det jeg vil er det rette og det motsatte er feil vet jeg ikke. Jeg er skoletrøtt før jeg har begynt, men alikevel lever en iver etter å starte med et studie sterkt i meg. Men usikkerheten tynger, jeg er usikker som få og skulle ønske bacheloren i Markedsføring kunne bli min raskere en svinet, så svaret lå foran meg nå i motsetning til om 3 år.

Utslitt..

Som alle vet er det siste skoledag i dag, for min del ble dette bare helt grusomt. Jeg jobber på SFO og slutter når ferieklubben er ferdig 1 juli for å ta fatt på studiene.. Da jeg startet å jobbe på SFO så jeg aldri den dagen komme da jeg skulle slutte og ble så emosjonell at jeg ikke lenger gadd å bry meg om at jeg kunne få lus da jeg moste alle mine 110 unger i verdens største klemmer. Jeg trodde aldri jeg skulle savne dem, men når jeg ser tilbake nå merker jeg at hvert og enkelt av barna har vært som et barn for meg. Vi har vært en eneste stor familie, de så opp til meg, de syns jeg var flink til å tegne; og slike ting må en jo få nyte når det først skjer. Gaver fikk jeg og, en flaske vin og en film og masse ros. Ergo; enda mer emosjonel, men jeg klarte dog å holde tårene borte. Like greit at jeg ikke røpet for foreldrene at jeg var litt "småspes" når jeg hadde klart å holde det hemmelig helt til nå.

Ikke bare var jeg emosjonell, men jeg var også fyllesyk. God blanding? hm. I går startet jeg opp på et vors på Tjuvholmen. Helte i meg en flaske vin samtidig som skyene drev vekk, utsikt over Akershus festning og Oslofjorden og sist men ikke minst fikk vi testingen til topp20 konserten. Kunne kvelden starte bedre? Deretter tok vi et glass på Barbera for så å tusle opp til Barbeint der vi ble møtt av John Carew, Aqua Lene med mann og Timbuktu. (Nei, jeg kjenner dem ikke, men jeg liker å tro at de sto der for å ta oss i mot).

Dagen har spilt på alle mine strenger i dag med andre ord. Håper ikke det er mer emosjonelt i vente, jeg trenger en pause!

I morgen er det jobbavslutning, noe som også kan bli vel så trist. Vi starter med et glass vin på Egon for så å dra til en som bor på Malmøya og grille i hennes hage. Kvelden slutter så klart med en herlig bytur. Håper bare ikke dagen regner bort!:)

Gossipsss..

Jeg har havnet i det ultimate dilemmaet. Vi har alle vært der, mange ganger og vi hater å være der. Jeg snakker selvsagt om the "What to wear" situation. Men problemet stopper ikke der heller. Jeg skal ut både torsdag og lørdag, noe som opp i opp gjør problemet dobbelt så stort og dobbelt så vanskelig å løse.

Vinen er i det minste kjøpt inn og været er soleklart godkjent, man kan vel egentlig ikke klage? Tross kjempe vær så har jeg holdt av kvelden til meg og tven. Gossip Girl er ikke en serie som skal sviktes, sol her og sol meg der altså. For å rette opp for dårlig samvittighet som kommer til å stige frem ved nattestider avslutter jeg kvelden med en runde rundt sognsvann. Jeg er litt sporty, tenk!

Tirsdager gir meg null..

Å stå opp klokken halv 7 for å være tidlig ute for å skaffe pass er ikke mye tess. Hvertfall ikke når aftenposten dagen før skrev at det ikke lenger var mulig å skaffe pass på Majorstuen politistasjon og at en måtte beregne tre og en halv times ventetid.

Grønland politistasjon 20 minutter før passkontoret åpnet var også en liten overasskelse i seg selv, jeg var jaggu ikke alene. Og jeg som trodde jeg var smart og kanskje ville komme helt først i køen da de åpnet. Jeg trakk kølapp 20 min før de åpnet og jeg ble nummer 69(!!).

Men jeg skal ikke bruke et helt innlegg på min bedervede dag på Grønland politistasjon. Nå ligger jeg i sengen, nydusjet, og småklar for jobb. Eller klar kan jeg vel aldri bli, men innstilt på at slik og sånn er det bare. Etter jobb skal jeg rett på Elixia for å kjøre en effektiv xycling time. Ja jeg lever i den tro at jeg fremdeles har mulighet til å gå i anskaffelse av den ultimate bikinikropp.

For dere som enda ikke har funnet drømmebikinien, ta en titt lenger ned i innlegget!

I kveld skal jeg sverge til sesongavslutning på mine trofaste FF, med en herlig gjeng med jenter. Kanskje blir det en dråpe alkohol på gla-drikkeren som bor inni meg der et sted(?).

Ai Ai captain, på tide å dra fra kai.

Pass deg for passet mitt..

Lyntap tærer på stemningen en søndagskveld.. Det er sjenerelt noe motstrebende med en søndag, et tap gjør ikke kvelden stort bedre. En titt på tvguiden gjorde heller ikke dagen utenvidere storartet. Hva skal jeg ta meg til nå da? Mamma foreslo trening, uaktuelt; musklene mine har tatt ferie, sengen er min venn.

Det fine været gjorde i det minste noe, du får i det minste lyst å dra opp rullegardinen, du lukker deg ikke fullstendig inne, bare litt..

Første stopp på agendaen i uken som kommer er å ga anskaffelse av et nytt pass. Det vil også si at nytt passbilde ligger i kortene. Ingen tenner skal vises, håret skal ikke dekke noe av ansiktet osv. Reglene er sære og tyder sterkt på at de er ute etter at vi skal se så stygge ut som overhodet mulig. Disse stygge bildene må vi også betale 60 kroner for. Ikke nok med det, men vi må vise det til gud og hver mann på alle flyplasser vi entrer og landegrenser vi passerer. Hvorfor kan det ikke være som i "gamledager"? På mitt gamle pass smiler jeg, med håret utslått i pen positur. Det var gøy å vise frem passet, nå må jeg sette igang rødmemaskinen hver gang jeg drar frem passet, mulig jeg matcher passets farge, noe godt må vi få ut av det hele.

Inga is in the mood

Hva er det som gjør at jeg klager så innbitt over det når det er dårlig vær, men når det først er fint vær, da sverger jeg til rommet mitt? Kanskje er saken den at det fine været har det med å snike seg på når jeg ligger bakfull under dynen, med dunkende hode og planene om å stå opp er minimale.

I går var jeg på shopping på Lørenskog storsenter faktisk. Et senter jeg aldri har vært på, men det som trengtes var nettopp et kreativt innslag, for kjolen for kvelden var enda ikke i boks. Jeg ente desverre aldri opp med noen ny kjole for kvelden og måtte bite tennene sammen og ta på meg tunikaen jeg brukte forrige helg.. Jeg fikk derimot et nytt eksemplar av de eksepsjonelle buksetightsene, denne gangen i lakserød.

Nå er det snart Lyn-kamp på tv, noe jeg tenkte jeg skulle ofre tiden min til. Med andre ord; jeg kjører en langflat dag uten noen planer. Det passer meg fint..

Et av mine utallige patriotiske øyeblikk..

Som den stolte patriotiske jenten jeg er, har jeg har en liten greie for Napapijri. Det norske flagget som pryder hvert eneste plagg eller produkt de produserer gjør meg stolt og ikke minst kjøpevillig bare av synet. For tiden er jeg på jakt etter en bag i dette merket. Jeg fant en på Zimba i Bogstadveien, men den var nok en størrelse for stor. Ønsket om at det skal se ut som jeg skal ut på en 4 ukers lang reise med den på skulderen er meget liten.

Apropos Zimba; er det bare jeg som blir direkte verpesyk av å gå inn i en butikk med barneklær? Jeg blir satt rett i høygir og fantaserer om hva slags klær barnet mitt skal ha, hvordan mannen min skal se ut og at vi defintivt ikke skal være en tomannsbolig og stasjonsvogns-type familien. Vi skal være lykkelig, men når en kun lever en gang, hvorfor sette fokus på å være den typiske a4 familien? Jeg vil gjøre noe spesielt ut av livet mitt, hvordan vet jeg ikke riktig ennå.

Gjør meg klar..

Ja det er vel ikke som vi kan sjustarte eller noe? Det eneste stedet det er sommer er på kalenderen og i syden. Har Norge forsovet seg eller noe? Regn og ti grader? Det er ikke junivær! Men la oss ikke syte, men se det fine i det!

• Det er ennå mulig å fikse bikini-kroppen.


• Vi kan sverge til solariumet og lure oss selv og andre med en deilig farge.


• Eller bare kjøre på med selftaning?


• Ikke for sent om du ikke har kjøpt deg THE bikini ennå


• Du kan se ut av vinduet, bli deprimert, se på kalenderen og overraske deg selv med at det er sommerferie, gitt.


• Ikke ha dårlig samvittighet for å sitte inne med dårlige klisje-serier. Det regner jo trossalt.


• Du får hvertfall ikke mulighet til å slite ut de fine nye sommerklærne, heller slite ut vinterjakken så du står igjen uten valgmuligheter. Du er nødt til å kjøpe ny jakke til høsten, uansett hva mamma sier!

Nå er jeg tom for ideer, jeg får vel være ærlig med meg selv. Det her kom virkelig ikke fra hjertet.. I do need some sun..

Den gang da..

______

Right now:

Music: Twilight soundtrack

Stil: Pysjbukse og flis

Humør: Slapp, men drømmende

______

Hver gang når.. Nei jeg skal ikke sette i med gramtiske regler, ikke i dag. Jeg haltet inn døren her for en time siden, ør i hodet, spagetthi-ben og det som verre var. Et grillmåltid, et bad og en stor og deilig flis senere føler jeg meg meget klarere i toppen. Humøret er desverre ikke på topp, ikke vet jeg hvorfor, men det kan stamme fra den deprimerende søndagsfølelsen, viten om at det er mandag i morgen.

Et lite spørsmål brygger jeg som vanlig på, eller denne kanskje mer en tanke eller en form for idemyldring. Jeg har nemlig alltid hatt en liten greie for interiør, også når det gjelder uteareael. Jeg drømmer om hvordan jeg ville designet og møblert dette huset om det var mitt. På fredag var jeg på plantasjen, et sted jeg liker meg veldig godt. Ikke bare har de et svært areale fullt av vakre blomster, de har også masse spennende inne og ute interiør. På fredag fant jeg frem til to møbelartikler som står øverst på ønskelisten min for øyeblikket. Hadde ikke dette vært drømmen å ha på verandaen?

Søndag for liten, søndag for stor

Deilig morgen. Valgte å ikke ta meg bryet med å slå av vekkerklokken da den ringte rundt 11. Jeg snudde meg rundt og gryntet videre og så ikke dagens morgengry før rundt 13.00. I dag er det trening som står på programmet. En liten runde på aerobic gulvet, for så å kaste meg ned på gulvet og ta noen core og styrke øvelser. Hva gjør man ikke for å få den perfekte sommerfiguren? Mitt plutselige hysteri rundt trening stammer fra et helt tilfeldig besøk på victoria secret sin side, de har så fine bikinier, men hvordan skal jeg kunne gå med de uten å se ut som de? Jaja.. Det er nok en lang vei dit, men det skader vel ikke å prøve?

Dessuten tenkte jeg å se Max Manus med mor i kveld, hun har nemlig ikke sett den??

Alle bør da vel ha sett den? Jeg vil påstå at du er passe lite patriotisk om du ikke har tatt deg bryet til det, men det er jo klart; har du ikke lyst, så må du ikke..

Hvem er den rette for deg?

(bilde fa neglemannen.no)

Eller i dette tilfelle, hvilken? Farger du velger å kle deg med kan si mye om deg. Et enkelt eksempel er; mørke farger kan gi et dystert preg, lyse farger gir et mer livlig preg. Men igjen er denne reglen ganske firkantet. Det finnes mange underregler, sideregler and you name it. Jeg skal absolutt ikke gå løs på disse nå, meget heller; komme meg til poenget mitt. Poenget mitt er negler. Kan dette si noe om ens personlighet? Jeg sitter ikke i den naive tro at jeg tror at kunn en farge på neglene kan gi en annen en full mening om hvordan du er. En personlig identitet stammer fra noe mye dypere, men kan det sende omverdenen en liten gnist av hvem du er og hvem du vil stå for å være? Hvor viktig er det for deg å ha stelte negler, og hva er din favorittfarge på neglene denne sesongen?

Jeg syns negler skal være så naturlige som mulig, de skal se stelt ut, men lengden skal være begrenset til en naturlig lengde og for mye stasj kan fort grense over til harry.).

I got a secret..

Personlig setter jeg spørsmål ved hvert et enkelt menneskets tillit. Et eller annet sted dypt inni der må det vel være noe korrupt, uærlig eller ondt? Nei jeg er ikke paranoid, men et menneske er født med egenskapen av å være egosentrisk. Forskjellen er bare at noen er 100% ego, mens andre eier en lavere prosentandel av det. Når en sier at personen er så lite selvsentrisk som det mulig, da mener vi vel egentlig at den ikke eier den totale summen av en 100% egosentrisk tilfredstillelse?

Dagen i dag har vært mer en tilfredstillende. 20 minutter på polet, 2 timer på ica, 10 meget unødvendige minutter på den kollektive trafikken Oslo har å by på, og en hel kveld med mine to aller beste venninner. Vi delte to flasker vin, vårruller, reker, italienske kjøttboller, sjokolade, potetgull, vi spiste oss feite sa du? Neida.. Vi skal trene i morgen. Hele tre treningsøkter faktisk. Stedet er Elixia. Må forresten anbefale det. Go there, get fit!