Du MÅ jo bare elske henne!

Jeg elsker henne hvertfall. Denne vakre kvinnen, med navn Henriette Steenstrup! Hun tok hjertet mitt med storm da serien "En god nummer to" fyllte mandagskvelden min. Hun er elskverdig på hver minste lille måte. Tenkte jeg kunne avslutte dette innlegget med noen youtube snutter..

Peer Gynt - modernisert!

Ja da har jeg opplevd det og; Peer Gynt i modernisert form. Jeg trodde jeg skulle legge meg på langslep etter haken da 10 minutter var gått. Skuespillet foregikk i teaterets entre og Peer hoppet rundt og holdt på å slå meg (bokstavelig talt) i bakken et dusin ganger. Likevel ga jeg det hele en ny sjanse, tross en sjokkartet start, og det var det verdt. Makan til modernisert skuespill har jeg da aldri vært på. I tillegg fikk vi utdelt en megafancy maske, med lang nese selvfølgelig, og en gratis drink. Fulltreffer. Kvelden ble avsluttet med at vi kjørte innom peppes på veien hjem og jeg gaflet i meg en fremdeles varm lasagne til nytt på nytt. Herlig fredag!

Og fortjener en ikke nettopp en herlig fredag når lørdags-dag består av å jobbe? Jo, det er virkelig nettopp det jeg og mener. Jeg skal jobbe i hele 7 timer, yes you heard me.. Okei, 6 timer blir det. På toppen av kransekaken (next to the flag, you know), så har jeg ikke fått lønnen jeg skulle ha og jeg har blitt satt opp på to vakter mer enn det jeg har mulighet til neste uke. Jeg reiser nemlig til NY, noe dere selvsagt alle har fått med dere, fredag om en uke. Når en da også har caseinnlevering på torsdag OG en alt for kort periode til 5 eksamener, så passer det seg fint lite å kødde med jobbtidene mine innkludert lønnen jeg skulle hatt. Helvette altså.

MEN! Jeg skulle jo være positiv. Det er jo nettopp det som er meningen med denne bloggen. Jeg avslutter innlegget med noen bilder fra prøverommet på HM. Jeg kjøpte det aldri, men det betyr da vel ikke at man ikke kan forevige minnene?

Kan man klage?

Gårsdagen finesser har pent satt seg som griller i hodet på meg, det hele kan også formuleres som ren og kjær fylleangst. Hva tenkte jeg på da jeg slengte ut en hundre lapp her og en tohundrelapp der på en av våre ørten taxiturer? Jeg blakket meg, de vinglassene jeg kjøpte skvulpet ut på veien ned trappen og jeg ente i teorien opp med å kjøpe to slurker hvitvin til sektsi stramme kroner. En random jente fikk meg også til å begynne å hylgråte, men det kom en morsom ting ut av det hele, jeg fant ut hvordan man kan skaffe seg plenty av oppmerksomhet blant folk - gråting er definitivt en hit.

Grunnet mitt hatoppgjør med farlige karbohydrater ente grillmaten min opp med å bli en ensom kalkunpølse i papir. Ja jeg spiste papiret og, null karbohrydrat. Mine lomper til 6.90 (first price er tingen) ble pent slengt bort til de som hadde vært så dumme å glemme det. Når jeg sitter å tenker på det hele nå kunne jeg like greit tatt den lompen, jeg presset tross alt i meg en bolle med chips og en happy meal på byen. Grusomt hva fylla gjør med matvanene dine.

Så over til noe helt annet, jeg har gått inn i en depresiv sorgperiode. Lyn er ved å bli begjært konkurs, jeg vet ikke hva jeg lenger skal leve for. Ikke bare det, men anonyme Odd Grenland var helt nødt til å ødelegge en sjelden glede i hverdagen i kveld. Vi ledet. Vi kunne vunnet. Ikke vet jeg hva Odd skulle med det poenget heller. Vent å se, de kommer hverken til å rykke ned eller vinne serien, og det kommer heller ikke til å stå på det poenget de fikk i kveld. Så ren og kjær egosime fra et lag som hopper opp og ned fra adeccoligaen lyste opp over Ullevål i dag. Takk skal dere ha.

Og takk for meg..

!!!!!!!!!!

Vi lengter etter det, jeg vil gå så langt som å si at noen av oss lever for det. Hvordan jeg skal definere meg her er en annen sak, for vi har alle så forskjellige meninger om hva et lykkelig liv skal inneholde. Stasjonsvogn, to barn, rekkehus med en snill og god mann eller er det kanskje singel i en stor og flott leilighet på Frogner med drømmejobben i boks. Er du romantisk og tradisjonsrik eller er du karrierekvinnen med mål om å tenke annerledes, en avviker fra det vel kjente A4-livet? Eller er du rett og slett begge deler? Krever du i pose og sekk eller har du kun krysset av for noen bestemte kategorier og bestemt deg for å ta til takke med det? Det er så mange spørsmål, men alt for få svar. Jeg vet ikke hvem jeg er selv en gang, men jeg dør etter å finne det ut. Jeg vet ikke om jeg er interessert i å prøve meg frem i alle de uendlige kategoriene, jeg vet heller ikke om livet vil gi meg sjansen. Hva om jeg ender opp et sted der ute om mange, mange år, ulykkelig? Jeg vil være lykkelig, jeg vil føle at livet har vært en gave og ikke en byrde. Jeg vil elske jobben min, elske mannen min, elske barna mine. Jeg vil elske hele livstilværelsen. Men hvordan kommer jeg dit? Jeg har jo ingen svar.

Jeg begynner å studere til neste år, jeg har valgt å ta en sjanse. Det eneste jeg har kunnet jobbe ut i fra er at jeg har masse jeg vil, og jeg har masse jeg ikke vil. Om det jeg vil er det rette og det motsatte er feil vet jeg ikke. Jeg er skoletrøtt før jeg har begynt, men alikevel lever en iver etter å starte med et studie sterkt i meg. Men usikkerheten tynger, jeg er usikker som få og skulle ønske bacheloren i Markedsføring kunne bli min raskere en svinet, så svaret lå foran meg nå i motsetning til om 3 år.

Utslitt..

Som alle vet er det siste skoledag i dag, for min del ble dette bare helt grusomt. Jeg jobber på SFO og slutter når ferieklubben er ferdig 1 juli for å ta fatt på studiene.. Da jeg startet å jobbe på SFO så jeg aldri den dagen komme da jeg skulle slutte og ble så emosjonell at jeg ikke lenger gadd å bry meg om at jeg kunne få lus da jeg moste alle mine 110 unger i verdens største klemmer. Jeg trodde aldri jeg skulle savne dem, men når jeg ser tilbake nå merker jeg at hvert og enkelt av barna har vært som et barn for meg. Vi har vært en eneste stor familie, de så opp til meg, de syns jeg var flink til å tegne; og slike ting må en jo få nyte når det først skjer. Gaver fikk jeg og, en flaske vin og en film og masse ros. Ergo; enda mer emosjonel, men jeg klarte dog å holde tårene borte. Like greit at jeg ikke røpet for foreldrene at jeg var litt "småspes" når jeg hadde klart å holde det hemmelig helt til nå.

Ikke bare var jeg emosjonell, men jeg var også fyllesyk. God blanding? hm. I går startet jeg opp på et vors på Tjuvholmen. Helte i meg en flaske vin samtidig som skyene drev vekk, utsikt over Akershus festning og Oslofjorden og sist men ikke minst fikk vi testingen til topp20 konserten. Kunne kvelden starte bedre? Deretter tok vi et glass på Barbera for så å tusle opp til Barbeint der vi ble møtt av John Carew, Aqua Lene med mann og Timbuktu. (Nei, jeg kjenner dem ikke, men jeg liker å tro at de sto der for å ta oss i mot).

Dagen har spilt på alle mine strenger i dag med andre ord. Håper ikke det er mer emosjonelt i vente, jeg trenger en pause!

I morgen er det jobbavslutning, noe som også kan bli vel så trist. Vi starter med et glass vin på Egon for så å dra til en som bor på Malmøya og grille i hennes hage. Kvelden slutter så klart med en herlig bytur. Håper bare ikke dagen regner bort!:)

Gossipsss..

Jeg har havnet i det ultimate dilemmaet. Vi har alle vært der, mange ganger og vi hater å være der. Jeg snakker selvsagt om the "What to wear" situation. Men problemet stopper ikke der heller. Jeg skal ut både torsdag og lørdag, noe som opp i opp gjør problemet dobbelt så stort og dobbelt så vanskelig å løse.

Vinen er i det minste kjøpt inn og været er soleklart godkjent, man kan vel egentlig ikke klage? Tross kjempe vær så har jeg holdt av kvelden til meg og tven. Gossip Girl er ikke en serie som skal sviktes, sol her og sol meg der altså. For å rette opp for dårlig samvittighet som kommer til å stige frem ved nattestider avslutter jeg kvelden med en runde rundt sognsvann. Jeg er litt sporty, tenk!

Tirsdager gir meg null..

Å stå opp klokken halv 7 for å være tidlig ute for å skaffe pass er ikke mye tess. Hvertfall ikke når aftenposten dagen før skrev at det ikke lenger var mulig å skaffe pass på Majorstuen politistasjon og at en måtte beregne tre og en halv times ventetid.

Grønland politistasjon 20 minutter før passkontoret åpnet var også en liten overasskelse i seg selv, jeg var jaggu ikke alene. Og jeg som trodde jeg var smart og kanskje ville komme helt først i køen da de åpnet. Jeg trakk kølapp 20 min før de åpnet og jeg ble nummer 69(!!).

Men jeg skal ikke bruke et helt innlegg på min bedervede dag på Grønland politistasjon. Nå ligger jeg i sengen, nydusjet, og småklar for jobb. Eller klar kan jeg vel aldri bli, men innstilt på at slik og sånn er det bare. Etter jobb skal jeg rett på Elixia for å kjøre en effektiv xycling time. Ja jeg lever i den tro at jeg fremdeles har mulighet til å gå i anskaffelse av den ultimate bikinikropp.

For dere som enda ikke har funnet drømmebikinien, ta en titt lenger ned i innlegget!

I kveld skal jeg sverge til sesongavslutning på mine trofaste FF, med en herlig gjeng med jenter. Kanskje blir det en dråpe alkohol på gla-drikkeren som bor inni meg der et sted(?).

Ai Ai captain, på tide å dra fra kai.